Lok på Ofotbanen

Skiftloket Bifrost på Narvik stasjon. Foto: Harald Harnang, http://www.infoto.no

Har du interesse for, av og om lok på Ofotbanen, så får du nå tilgang her: Leif Simonsen og Harald Bergers grundige oversikt, er nå og her tilgjengelig for interesserte. 

PowerPointserien Ofotlok (klikk på lenken, så lastes PP-serien ned på din PC/Mac. Gå deretter til Lysbildefremvisning) ble laget i 2002, og gir et komplett bilde av lok som har rullet på Ofotbanen helt siden den aller første tiden og frem til da serien ble laget.

Diesel-lok for håndtering av malmvogner, Narvik stasjon. Foto: Harald Harnang, http://www.infoto.no

Serien er gitt til Årboka for fri benyttelse, og er lagt ut her etter avtale med Leif Simonsen. Leif var i mange år med i komiteen for Årboka for Narvik, og han har alene og sammen med Harald Berger fortalt utrolige mengder historie fra Ofotbanen – om teknikk, om personer (og personligheter), og Liv & Levned .

Du må gjerne benytte materialet, men da er det fint at du krediterer opphavspersonene.

El-lok nedenfor LKABs gamle administrasjonsbygning Foto: Harald Harnang, http://www.infoto.no

Reklamer

Påskekonkurranse – vinn signerte bøker

Vi «lodder» ut tre signerte årbøker for 2018 i en liten og uhøytidelig påskekonkurranse: Alt du trenger å gjøre er å like Facebook-siden til Årboka for Narvik.

Da har juryen trukket ut vinnerne i Påskekonkurransen 2019.
Tre heldige vinnere er trukket ut, og de får hver sin Årbok for 2018 med signaturer fra de aller fleste forfatterne.

Vinnerner er:
  • Inger Marit Torstensen,
  • Stig Martinussen og
  • Tora Ermegaard Larsen.
Gratulerer 🙂
Vi ber vinnerne sende adresse til vår kasserer Erik-Johan Kimsaas: ejokims@online.no
Det var hyggelig stor interesse for vår konkurranse. Tusen takk til alle som deltok.

Narviks første kraftstasjon

Bolagsområdet ca. 1906. Man ser tydelig at kraftstasjonen er forlenget for å gi plass til flere aggregater. Merk bolagets dampskip «Thomas Angell» som fyrer opp kjelen. Foto: Narvik kommunale fotosamling.

Omkring forrige århundreskiftet ble det bygget fire vannkraftverk i vårt område. Det ble etablert to kraftverk på svensk side i forbindelse med bygging av jernbanen Narvik – Kiruna. Det første kom i Abiskojåkka og ble satt i drift i 1898, (Agge Theander, 1900). Om lag samtidig ble det bygget et kraftverk i Katterjåkka. Begge verkene ble etablert for å fremskynde bygging av tunneler og fjellskjæringer og var i drift bare til banen var ferdig i 1902. Banen skulle etter kontraktene være ferdig innen 1902 og arbeidene måtte forseres.

På norsk side ble det bygget et kraftverk i Hundalselva. Også dette for å fremskynde arbeidet med tunneler. NSB sitt kraftverk kom i drift i 1901 og produserte kraft bare til tunnelene var ferdig i 1902. I Melkedalen ved Sjurvatnet ble det også etablert et lite vannkraftverk i forbindelse med gruvedrift i regi av Melkedalen Kobbergruver. Dette kraftverket kom i drift i 1901. Dette produserte kraft sammenhengende frem til gruvevirksomheten gikk konkurs i 1913.

Dampdrevet aggregat med generator. Antagelig en av de første installasjoner fra 1901. Foto: Narvik kommunale fotosamling.

Vannkraft var altså løsningen der man hadde de tre fundamentale faktorene på plass; elver, passe store vannmengder, og fallhøyde. Midt på Bolagets område var ingen av disse betingelsene til stede. Likevel ble det bygget et kraftverk her. Dette kom også i drift i 1901. Generatorene som produserte elektrisiteten måtte her drives av dampmaskiner og dieselmotorer Drivstoffet var kull og dieselolje.

Det er denne kraftstasjonen som Roger Sværd skriver om i Årbok for Narvik 2018.
Nedenfor her får du et lite inntrykk av noen av de andre artiklene i boka. 

Krigsutbrudd med foten i strekk

Påsken 1940 brakk Bjørn Kanstad (f. 1929) foten på en skitur i Lødingen. Det ble en smertefull reise med rutebåt til Narvik sykehus. Slik ville historien og skjebnen at 11-åringen ble vitne til starten på andre verdenskrig i og etterhvert utenfor sykesenga i Narvik.

En makeløs, dramatisk og velskrevet historie, signert Trond Blomlie.

Du finner den i årbok for Narvik 2018.

Derfor elsket vi Havnegata

I årene 1919 til 1921 valgte LKAB i Narvik å bygge sine funksjonærboliger i Havnegata. Syv vertikaldelte hus satt opp som perler på ei snor, og helt lik av utseende.

Vakre, blå, grønne, gule, hvite og røde hus med smårutete vinduer og nydelige utskjæringer møtte de som skulle besøke LKABs store administrasjonsbygning i enden av gata. Opparbeidede plener og blomsterbed foran husene i Havnegata, var en del av Bolagets måte å vise sin framgang og velstand på.

Gårdsplassene mellom husene var store og nøye planert. Ingenting var tilfeldig. Jevnlig ble disse husene vedlikeholdt, både utvendig og innvendig. De bar aldri preg av noen form for forfall eller slitasje.

Vi elsket huset og gata vår.

Huset i Havnegata 12b ble i 1960 oppfyllelsen av en drøm for oss fem: mamma, pappa og tre søstre. Vi hadde til nå bodd i et «svenskhus» som ble satt opp under krigen: farmor og farfar, tante, onkel og to kusiner. Ett do, et lite bad, lettvegger som skilte familiene, og begrensning på strømbruk. Ingen var glad i kullfyringa. Det var kaldt og det var trangt.

Nå kunne vi barna endelig løpe så mye vi ville. Fra rom til rom, fra stue til stue, innom badet, opp og ned trapper, kikke i kjelleren og dra ned stigen til loftet, for så å ende på det store kjøkkenet hvor mamma trivdes best.

Det var varmt i alle rom. Store panelovner var bare til å skru på, og vi kunne fylle badekaret med god samvittighet med så mye varmt vann som vi ønsket. Livet var en fest for store og små i familien.

Dette er et redigert utdrag av første del av en både fornøyelig og interessant artikkel i Årbok for Narvik 2018, skrevet av søstrene Eva Kristin Strømsnes og Wigdis Aune Strømsnes. Her får du med deg barndomstid og ungdomstid, Grängesbåter som kom og gikk, skoleveien gjennom den skumle Bolagstunnelen, og en tid sterkt preget av et malmbolag som tjente gode penger.

Bruene i Ofoten

Da bilene begynte å ta over transporten i Ofoten, kom veiene, fergene og etter hvert bruene. Bruene er ett av temaene i Årbok for Narvik 2018, kanskje ikke aldeles urimelig tatt i betraktning av vi i år åpner Norges nest lengste hengebru.

Visste du for eksempel at det var tyskerne som i juni 1943 kunne åpne den første Beisfjordbrua – til hornmusikk og med besøk av selveste Quisling. Mye er uklart med byggingen, men det sto en fransk deportert ungdom og bygget bunkere på Fagernes denne dagen, og i hans dagbok fra krigen er åpningen godt beskrevet.

Efjordbruene kom i 1969. Visste du at 6,7 kilometer vei og tre bruer ble fredet i 2009, blant annet på grunn av høy arkitektonisk verdi og et imponerende landskap.

Men lenge før bruene ble nødvendig da veiene ble bygget, sto det en imponerende bru mellom Bjørnfjell og Rombaksbotn: Norddalsbrua. I en oversikt over bruene i Ofoten måtte den selvsagt bli med, den også.

Hele artikkelen om bruene i Ofoten kan du lese i årboka for 2018.

 

Årbok 2018 i salg: Løp og kjøp

Årbok for Narvik 2018 har nettopp kommet fra trykkeriet, og fra i dag skal du kunne finne bøker i alle bokhandlene i Narvik og hos Prix i Bjerkvik.

I tillegg kan du selvsagt som alltid bestille bøker fra oss direkte. Du finner all informasjon om salg av bøkene her.

Årboka for Narvik er gavebok i særklasse. Den passer til bursdager, til farsdager , til morsdager (sammen med blomster) og den er midt i blinken under juletreet.

I de foregående blogg-artiklene her har vi kort omtalt noe av stoffet i boka. Én historie har vi ikke tidligere fortalt om, nemlig historien fra midt på 60-tallet da folk i store deler Narvik i ett års tid kunne se svensk TV fra en omformer på Øyjord. Bak dette prosjektet sto Tormod Nilsen, alias TV-Tormod, og hans assistent den gang, Tor Mikalsen.

I boka kan du lese historien om da de to videresendte svenske TV-signaler fra Vassijaure – til alles glede. Det vi si, ikke riktig alle. Svensk TV, Norsk TV, svenske kunstnerorganisasjoner, de fleste politikerne, telegrafstyret – for å nevne noen – var rasende og ville stoppe uvesenet i Narvik. TV-Tormod ridde av stormen, fortsatte sendingene og «måket» ut TV-apparater til «hele» byen.

Hvordan det gikk? Det ble for så vidt en pragmatisk løsning, som blant annet resulterte i at norsk TV i langt raskere tempo enn planlagt ble bygget ut – helt opp til Svalbard.

Og TV-Tormod ble utropt til helt. Blant noen. I alle fall blant tre gutter.